Tidlig intervensjon

Alle barn med funksjonshemninger trenger tidlig og målrettet trening for å utvikle seg best mulig. Tidlig trening passer ikke bare best for barn med autisme, men for alle barn med funksjonshemninger. Forskning viser at det å komme tidlig i gang med opplæring og trening, gir den beste prognosen. Både når det gjelder ferdigheter som språk, lek, deltakelse i dagligdagse handlinger og motorikk. Psykiatriske diagnoser, som autisme, psykisk utviklingshemning, hyperaktivitet, Asperger etc., er bare merkelapper og beskrivelser av atferd. Og en slik beskrivelse kan aldri brukes som forklaring på barnets atferd. Man kan ikke si at noen lider av autisme, eller oppfører seg på beste måter fordi de har autisme. Disse «diagnosene» er egentlig ikke diagnoser i medisinsk forstand (en medisinsk diagnose er en påviselig kroppslig, biologisk tilstand, som leder til en spesifikk behandling). En psykiatrisk merkelapp leder ikke til spesifikk behandling, og er således av ganske underordnet betydning. Men en slik merkelapp kan gi visse rettigheter, til hjelpestønad, spesialundervisning etc.. IAA utfører derfor også diagnostisering, av pragmatiske hensyn. Inntil vi vet mye mer om biologiske skader barn med funksjonshemninger har, er opplæring og trening den beste behandlingen vi kan tilby.

Tidlig intervensjon bygger på å kartlegge hvilke mangler barnet har, og så å målrette trenings- og opplæringstiltak inn på enkeltferdigheter. Hvis barnet har vansker med å snakke, må man først og fremst trene barnet i å imitere lyder og enkle ord. Dette krever at man samtidig må lære barnet å sitte stille foran treneren, være oppmerksom og etter hvert trene utholdenhet. Eventuelle protester må slukkes ut, ved at de ikke tas til følge og barnet må emosjonelt tilvennes å sitte rolig og å følge med. Dette kan være vanskelig for foreldre å bli flinke til.

Mange ferdigheter må trenes i en-til-en situasjoner med en trener, før de kan anvendes i en gruppe med barn. Slik særtrening (discrete trial training) vil ofte dominere opplæringen i den første perioden, og når barnet har etablert ferdigheter kan det gradvis integreres og ha utbytte av samhandling med andre barn, for eks. i lek. Språk er viktig for all samhandling med andre, derfor anvendes ofte mesteparten av tiden til å trene de forskjellige typer språk som er nødvendig for bedre integrering. I ABA-trening er mengden treningstimer per uke ofte høyt, opp til 50 timer per uke. Dette er for å utnytte det potensialet små barn har. Trening virker mye bedre på mindre barn, enn på eldre. Vi anbefaler at man starter ved ett års alderen, om mulig.

Tidlig intervensjon etter ABA

(Applied behavior analysis) prinsipper kjennetegnes ved:

• Tilpasses det enkelte barns ferdigheter, interesser og egenart
• Baseres på en høy grad av en-til-en trening
• Legger stor vekt på samarbeid med foreldrene
• Tar utgangspunkt i språklige ferdigheter, lekeferdigheter og sosiale ferdigheter og vil legge vekt på skoleforberedende ferdigheter når forutsetningene er til stede
• Gjennomføres mest mulig i samhandling og samspill med andre barn i naturlige situasjoner
• Tar utgangspunkt i konkrete og oppnåelige delmål
• Evalueres kontinuerlig basert på skriftlige treningsprogrammer og nøyaktige registreringer.
• Læringskurver fremstilles grafisk slik at effekter av undervisning anskueliggjøres.